Page 72 - Katalog 44
P. 72
Hier die spannende Tiedemanns Tobak og
Freia’s sjokoladegutt.
Geschichte des Einlieferers
in 2 Sprachen: PÅ slutten av 1970-tallet ble det åpnet flere nye veist-
rekning til mindre steder, og jeg var blant de første til
å ta de i bruk - kun fordi det var butikke/handelssteder
som kanskje hadde gamle emaljeskilt ennå hengende.
Sådan oppdaget jeg et postkort fra Gryllefjord på øya
Senja, hvor Tiedemann-skiltet hang på en bryggevegg.
Jeg kjørte ut dit en vanlig hverdag og kom frem til et
sted med rundt 350 innbyggere - hvorav ingen var å
Tiedemanns Tabak und se kl. 13:30. Jeg parkerte og ventet en stund, da en
Freias Schokoladenjunge klassisk London-kledd herre kom; ikledd svart antrekk
med svart vest og bowlerhatt, spaserstokk og en avis
Ende der 1970er Jahre wurden mehrere neue Straßen- brettet under armen. Han så på lommeuret han hadde
abschnitte zu kleineren Orten eröffnet und ich gehörte i vesten og konstaterte at butikkeieren ville åpne kl.
zu den ersten, die sie benutzten – nur weil es Geschäf- 14:30 fordi stedet praktiserte siesta*. Da mannen
te/Handelsplätze gab, auf denen möglicherweise noch endelig åpnet butikken, fikk vi straks vite at skiltet ville
alte Emailleschilder hingen. So entdeckte ich eine han ikke selge: Det var det eneste motivet de hadde til
Postkarte aus Gryllefjord auf Senja, wo das Tiede- postkort på stedet.
mann-Schild an einem alten Dorfladen hing. Ich fuhr
an einem normalen Wochentag dorthin und stieß auf Men – sa han – loftet er fylt med gamle ting, og jeg
ein Dorf mit etwa 350 Einwohnern – von denen um brukte resten av dagen med å finne små juveler som
13:30 Uhr keiner in Sicht war. Ich parkte und wartete jeg bød på, og betalte små beløp for. Noen få år senere
eine Weile, als ein Herr in klassischer Londoner hadde jeg et reklameoppdrag for Båtsfjord Havn lengst
Kleidung ankam; er trug ein schwarzes Outfit mit nord i Norge. Min ide var å bruke Tidemanns skilt (det
Weste und Melone, Spazierstock und eine unter dem var reklameforbud for tobakk i landet) med endret
Arm gefaltete Zeitung. Er schaute auf die Taschenuhr, tekst: «Båtsfjord Havn – Er dog den beste» blant annet
die er in seiner Weste trug, und stellte fest, dass der fordi modellen på bildet angivelig var fra området,
Ladenbesitzer um 14:30 Uhr öffnen würde, weil hier men mest fordi skiltet var så kjent og kjært for man-
Mittagsruhe war. Als der Mann endlich den Laden ge. Tiedemann Tobaksfabrikk aksepterte bruken uten
öffnete, erfuhren wir sofort, dass er das Schild nicht krav. Derfor sendte jeg en fotograf ut til Gryllefjord for
verkaufen wollte: Es war das einzige Motiv, das sie für å bringe grunnlaget til plakatgjengivelsen. Han kunne
Postkarten auf dem Gelände hatten. meddele at eieren hadde skiftet fra trepanel til metall-
plater på bygget, og derfor kunne jeg få kjøpe det. Få
Aber, sagte er, der Dachboden ist voller alter Sachen, dager senere besøkte jeg det lille stedet med ca. 350
und ich verbrachte den Rest des Tages damit, kleine innbyggere og – i det jeg skulle til å betale – åpnet han
Schätze zu finden, die ich für kleine Summen kaufen et skur på brygga og viste meg Freias Sjokoladegutt
konnte. Ein paar Jahre später hatte ich einen Werbe- som han mente jeg også kunne kjøpe. De 3 ½ timene i
auftrag für den Hafen von Båtsfjord im hohen Norden min Mazda 626 stasjonsvogn var som et eventyr: Bilen
Norwegens. Meine Idee war, das Tidemann-Schild (es formelig fløy etter hver eneste bakketopp med det
gab ein Verbot der Tabakwerbung im Land) mit store Freia-skiltet på taket! Og jeg var så lykkelig som i
geändertem Text zu verwenden: „Båtsfjord Havn – Er himmelen!
dog den Beste“, unter anderem, weil das Model auf
dem Bild angeblich aus der Gegend stammte, aber vor
allem, weil das Schild bei vielen so bekannt und beliebt
war. Tiedemann Tobaksfabrikk hat die Nutzung sofort
akzeptiert. Also schickte ich einen Fotografen nach
Gryllefjord, um die Basis für die Poster-Reproduktion
zu erstellen. Er konnte mir sagen, dass der Eigentümer
des Ladens von Holzbrettern auf Platten umgestiegen
war, sodass ich das Schild kaufen konnte. Ein paar Tage
später besuchte ich das Dorf erneut und als ich
bezahlen wollte, öffnete er einen Schuppen am Pier
und zeigte mir Freias Schokoladenjungen, die ich
angeblich auch kaufen könnte. Die 3 ½ Stunden in
meinem Mazda 626 Kombi waren wie ein Abenteuer:
Das Auto flog buchstäblich nach jedem Gipfel mit dem
großen Freia-Schild auf dem Dach! Und ich war so
glücklich wie im Himmel!
70